Den 29. november vedtok EU kommisjonen den europeiske dronestrategien 2.0. Den setter agendaen for den videre utviklingen av det europeiske dronemarkedet og bygger på EUs sikkerhetsrammeverk for drift av droner. Den nye strategien legger også til grunn hvordan Europa kan produsere droner i  stor skala og samtidig tilby sektoren nye muligheter.[EJS(1] 

Før kommisjonen går videre med disse innovative teknologiene, ønsker de å sikre at samfunnet støtter droner. For å møte bekymringer om støy, sikkerhet og personvern, oppfordrer strategien derfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter til å sørge for at nye dronetjenester er tilpasset innbyggernes behov.

Strategien ser derfor for seg at følgende dronetjenester vil integreres innen 2030:

• Nødetater, kartlegging, avbildning, inspeksjon og overvåking gjort av sivile droner innenfor det gjeldende juridiske regelverket, samt hastelevering av små biologiske prøver eller medisiner.
• Innovative luftmobilitetstjenester, for eksempel lufttaxier, som kan transportere passasjerer. Først med en pilot om bord, men med det endelige målet om fullautomatiserte flyvninger.

Prosjekter som for eksempel bruk av droner til medisinske luftleveranser mellom helsetjenester har allerede gjort god fremgang. Implementeringen av det nye europeiske systemet for håndtering av dronetrafikk i januar 2023, «U-space» programmet, vil også fremskynde nye operasjoner.

Snart vil kommisjonen også starte arbeidet med den nye dronestrategiens 19 operasjonelle, tekniske og økonomiske tiltak som vil bygge det riktige regulatoriske miljøet for morgendagens marked. Kommisjonen vil blant annet:

1. Vedta felles regler for luftdyktighet, og nye opplæringskrav for dronepiloter.
2. Finansiere etableringen av en nettplattform som vil støtte lokale interessenter og industrier som ønsker å drive luftmobilitetstjenester.
3. Utvikle et strategisk veikart for droneteknologi som vil identifisere hvilke områder som burde prioriteres for forskning og innovasjon. Dette vil sørge for å redusere eksisterende strategiske avhengigheter og unngå at nye oppstår.
4. Definere kriterier for et frivillig cybersikkerhetsgodkjent dronemerke.

Dette arbeidet vil legge til rette for storskala kommersielle utviklinger og sikre at Europa drar nytte av synergier mellom sivil og militær bruk av droner og relaterte teknologier.

Kilde: European Commission