EU på COP30

Hva er COP

COP30, er den 30. utgaven av FNs årlige klimakonferanse, eller Conference of the Parties (COP). Den første utageven av COP ble avholdt i Berlin i 1995. Utfallet av de første utgavene av COP ga oss Kyoto-protokollen i 1997, som var det første og datil eneste juridisk bindende internasjonale rammeverket for å kutte klimagassutslipp. På COP21 i 2015 ble Paris-avtalen fremforhandlet. Avtalen er i dag signert av 194 stater i tillegg til EU, totalt 195 parter. En sentral del av COP-møtene siden 2015 har derfor handlet om å følge opp den ambisiøse planen som ble fremorhandlet i Paris. Hvert femte år er partene til Paris-avtalen forpliktet til å oppgi sine nasjonale klimamål, såkalte Nationally Determined Contribution (NDCer), på norsk; nasjonalt fastsatt bidrag. EU-landene fører en felles klimapolitikk, og NDCen blir dermed fremforhandlet i fellesskap. Før COP30 var det derfor avgjørende at EU kom til enighet om sin NDC i tide før klimatoppmøtet. 

EU på COP30

På vei inn til COP30 hadde EU i forkant kommet til enighet om nye og svært ambissiøse klimamål, med en NDC som tar sikte på å redusere nettoklimagassutslipp med mellom 66.25% og 72.5% i forhold til 1990 nivået innen 2035. NDCen gjentok også EUs planer om å redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030, på veien mot klimanøytralitet innen 2050. 

Norge, som samarbeider tett med EU på klimaområdet, har gått inn for å kutte sine utslipp i fellesskap med EU. Selv om Norge og EU sender inn hver sine NDCer, er den overvordnede forpliktelsen å kutte utslipp i tråd med Paris-avtalen, noe som gjøres i fellesskap. 

I forkant av COP30 i Belém ble det avholdt et høynivåmøte over to dager, der EU-Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og presidenten for Det europeiske råd Antonio Costa deltok på vegne av EU. Under de politiske forhandlingene i Belém var det Klimakommissær Wopke Hoekstra som ledet EUs forhandlingsdelegasjon, i tett samråd med det danske formannskapet i Rådet for den Europeiske Union. Visepresident i EU-Kommisjonen Teresa Ribera og energikommisær Dan Jørgensen deltok også på vegne av EU i ulike arrangementer gjennom klimakonferansen. Representanter fra Europaparlamentet og fra medlemslandene var også til stede på konferansen. Det er likevel viktig å understreke at EU snakker med én stemme i forhandlingene. I forkant av COP, har medlemsstatene i Det europeiske råd kommet til enighet om et forhandlingsmandat for EU-forhandlerne. Medlemsstatene blir også jevnlig konsultert underveis i prosessen. 

Selv om EU kjempet for et enda høyere ambisjonsnivå, oppnådde de likevel følgende under COP30: 

• Sikret en avtale om en global respons for å holde 1,5C-grensen innen rekkevidde
• Presenterte et ambisiøst NDC for å redusere netto klimagassutslipp med 66,25 % til 72,5 % under 1990-nivåene innen 2035
• Oppfordret til en tredobling av finansieringen for klimatilpasning innen 2035 under klimafinansieringsforpliktelsene New Collective Quantified Goal (NCQG) som ble avtalt på COP29
• Støttet en erklæring for å styrke anerkjennelsen av karbonprising og markedsmekanismer som viktige verktøy for å fremme global klimahandling
• Støttet en global innovasjonsbasert finansieringsmekanisme som belønner bevaring av tropiske skoger
• Bekreftet sitt engasjement for å levere de globale forpliktelsene om utfasing av fossilt brensel, tredoble installert kapasitet av fornybar energi og doble hastigheten for globale energieffektiviseringer innen 2030, som avtalt under COP28

EUs ambisiøse klimapolitikk

EU Kommisjonen har foreslått et mål på 90% reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med 1990 nivået innen 2040 (85% hjemlige kutt + 5% i internasjonale kvotekjøp). Dette vil i såfall være enda et tydelig steg på veien til EUs forpliktelse om å oppnå klimanøytralitet innen 2050. EU har gjennom tidligere lovgining, blant annet Fit for 55 pakken, forpliktet seg til å kutte 55% i klimagassutslippene innen 2030, og med de nye forpliktelsene i EUs NDC, har EU nå satt en klar plan for nedtrappingen.