EUs Arktispolitikk – kort forklart

Siden EUs første fellesuttalelse om Arktis i 2008, har unionen styrket sin arktiske politikk og diplomatiske tilstedeværelse. EU samarbeider med arktiske stater og aktører gjennom representasjonskontor og delegasjoner i hele regionen, som for eksempel gjennom Europakommisjonens kontor i Nuuk på Grønland og EUs delegasjon til Norge. Det diplomatiske arbeidet koordineres av EUs spesialutsendingen for Arktis, Claude Véron-Réville. 

EUs gjeldende arktisstrategi, som ble vedtatt i 2021, har fredelig samarbeid, klimatiltak og bærekraftig utvikling i fokus. Den styres av tre prioriteringer: 

• å beskytte klima og miljø
• å støtte bærekraftig utvikling 
• å fremme fred, stabilitet og samarbeid

I lys av den endrede geopolitiske og geoøkonomiske situasjonen, og gitt Arktisregionens strategiske beliggenhet, vil EU revidere sin arktiske politikk i 2026. Oppdateringen vil bygge på arbeidet som allerede er lagt ned siden 2021, for å møte pågående utfordringer som klimaendringer og bærekraftig utvikling og for å fortsette arbeidet innen vitenskapelig forskning. Samtidig vil den møte nye utfordringer med nye prioriteringer, blant annet innen sikkerhet, forsvar og økonomisk sikkerhet.

Dette, og EUs stadig viktigere rolle i Arktis, var et sentralt tema da Kaja Kallas besøkte Norge i februar. 

Arktisk råd 

Arktisk råd, som ble opprettet i 1996, er fortsatt det viktigste mellomstatlige forumet for samarbeid mellom de åtte arktiske statene og urfolkene. Blant EU-land er Kongeriket Danmark, Finland og Sverige medlemmer. Flere EU-medlemsstater er også observatører, og EU deltar som de facto observatør og bidrar til rådets arbeid og underorganer, særlig når det gjelder miljø-, klima- og vitenskapsspørsmål. 

EU-samarbeid med Grønland

Grønland er en integrert del av EUs arktiske politikk, og EU har langvarige forbindelser med Grønland basert på landets status som oversjøisk land og territorium (OCT). Som den største mottakeren av EUs økonomiske støtte under OCT-ordningen, mottar Grønland direkte støtte til egne prioriteringer innen utdanning og grønn vekst. I mars 2024 åpnet Europakommisjonen kontor i Nuuk. 

EU har som mål å styrke sitt partnerskap med Grønland ytterligere, og har foreslått å mer enn doble EUs økonomiske støtte fra 225 millioner euro for perioden 2021–2027 til 530 millioner euro i 2028–2034 under den neste flerårige finansielle rammen.

EU står fast mot forsøk på å undergrave suvereniteten til våre partnere, og fremhever betydningen av en regelbasert internasjonal orden, basert på prinsippene om nasjonal suverenitet, territoriell integritet og grensesikkerhet, som nedfelt i FN-pakten. 

Klimaendringer i Arktis

Arktis varmes opp tre til fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og isdekket i Arktis er på sitt laveste nivå siden minst 1850. Prognosene tyder på at Arktis kan bli praktisk talt isfritt om sommeren minst én gang før 2050.

EU bekjemper de viktigste kildene til forurensning som påvirker de arktiske regionene på land, til sjøs og i luften, blant annet plast og marin forsøpling, sot, skadelige kjemikalier, transportutslipp og ikke-bærekraftig utnyttelse av naturressurser.

Bærekraftig utvikling i Arktis

EU jobber for en robust grønn og blå omstilling både på globalt nivå og i Arktis, og stimulerer til endring på flere viktige områder, blant annet karbonnøytral energi, hydrogen, bærekraftig utvinningsindustri, bærekraftig turisme, grønn teknologi, fiskeri og landbruk. EU tar til orde for at olje, kull og gass skal bli liggende i bakken, også i arktiske regioner.

Samarbeid med urfolk

Mennesker står sentralt i bærekraftig utvikling og motstandsdyktige samfunn. En bærekraftig vei fremover krever inkluderende dialog og deltakelse i beslutningsprosesser på alle nivåer. EU holder jevnlig diskusjoner med arktiske interessenter og opprettholder kontakt med Samerådet. Hvert år samler EUs Arktiske forum og Urfolksdialogen deltakere fra hele Arktis. Urfolks kunnskap er svært verdifull og en integrert del av EUs arktiske forskningsvirksomhet.

Suspensjon av regionalt samarbeid med Russland 

Som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina har Den europeiske union, sammen med sine medlemsstater og likesinnede partnere, suspendert samarbeidet med Russland i flere regionale rammeverk, blant annet Barentsrådet og Østersjørådet. EU fortsetter likevel å støtte samarbeid om arktiske spørsmål med likesinnede partnere gjennom relevante organer og egnede kanaler.

Du kan lese mer om EUs rolle i Arktis her. Europakommisjonen har nylig lansert en offentlig høring og en oppfordring til å komme med innspill som en del av oppdateringen av EUs Arktis-politikk. Høringen er åpen frem til 16. mars 2026.