I slutten av juni fylte EU-flagget 40 år. Siden den gang har det blå flagget med tolv gullstjerner blitt et symbol på europeisk samhold, solidaritet og harmoni. Med tiden har det også fått en bredere betydning; det representerer håp, frihet, demokrati og menneskerettigheter, både innenfor og utenfor EUs grenser. En vanlig misforståelse er at stjernene på flagget representerer antallet medlemsland i unionen. Det faste antallet stjerner, arrangert i en fullkommen sirkel, bærer imidlertid en symbolsk betydning som overskrider geografiske of politiske variasjoner. Antallet stjerner forblir uendret, og er et uttrykk for en stabil og samlet enhet og identitet.  

Flaggets historie går tilbake til etterkrigstiden. Den 8. desember 1955 vedtok Europarådet, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon som ikke er en del av EU, flagget som sitt offisielle emblem. Flagget ble laget som et symbol for hele Europa. Målet var å gi Europas innbyggerne noe å identifisere seg med på tvers av landegrenser, og som skulle virke samlende i en tid preget av etterkrigstidens splittelser. I årene som fulgte ble de nye europeiske institusjonene oppfordret til å ta i bruk flagget. Den 11. april 1983 vedtok Europaparlamentet at de ønsket seg flagget som emblem for Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF), forgjengeren til EU. Under et rådsmøte i Det europeiske råd den 28. og 29. juni 1985, godkjente Europas ledere formelt flagget som symbol for EØF. Det er dette vedtaket vi markerer 40-årsjubileet for i år. Flagget vaiet så for første gang utenfor Berlaymont-bygningen i Brussel, hovedkvarteret til Europakommisjonen, 29. mai 1986.

Siden 1985 har flagget vært mer enn bare en logo for EUs institusjoner, men har også blitt et uttrykk for mangfold, håp om fred og viktigheten av felles verdier. I en verden i stadig endring minner EU-flagget oss om det som består: det europeiske fellesskapet.