EU og FNs viktige partnerskap
EU og FN samarbeider nært for å fremme global fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og menneskerettigheter. Dette er et partnerskap som omfatter hele FN-systemet, fra sekretariatet til byråer, fond og programmer, og dekker et bredt spekter av sentrale politikkområder. EU har opptrådt med én samlet stemme på samtlige FN-konferanser siden 1990-tallet, og har hatt status som fast observatør i FNs generalforsamling siden 1974.
Et av de viktige samarbeidsområde er FNs bærekraftsmål, der EU arbeider systematisk for å utvikle og iverksette tiltak som skaper konkrete fremskritt innen klima, sosial rettferdighet og økonomisk utvikling. Unionen har som mål å integrere bærekraftsmålene i all sin politikk og oppfordrer sine medlemsland til å gjøre det samme.
EU og FN har også et nært strategisk samarbeid om krisehåndtering, der de sammen definerer felles prioriteringer for fredsoperasjoner og tiltak mot konflikter, basert på felles verdier om menneskerettigheter, humanitærrett og bærekraft. Disse omfatter for eksempel styrket samarbeid i felten, støtte til politiske prosesser samt. opplæring og kapasitetsbygging.
Multilateralt samarbeid
Både EU og FN har en sterk felles forpliktelse til å bevare det multilaterale systemet, bygget på universelle regler og felles verdier. Multilateralt samarbeid er avgjørende for å håndtere globale utfordringer som konflikter, klimaendringer og humanitære kriser på en effektiv og rettferdig måte.
EU er FNs største økonomiske bidragsyter, og FN er på sin side EUs viktigste partner i arbeidet for fred og sikkerhet. Med økende trusler mot internasjonal stabilitet understreker EU sin forpliktelse til å beskytte, bevare og gjenopprette rettferdig og varig fred. Gjennom et tett samarbeid med FN, arbeider EU aktivt for å forebygge konflikter, beskytte sivile, støtte fredsoperasjoner og fremme mekling og fredsbygging i tråd med FN-pakten og det strategiske partnerskapet mellom EU og FN.
Deltakelse i FN-organer
EU har siden 2011 hatt utvidet observatørstatus i FNs generalforsamling. Denne statusen gir unionen en rekke viktige rettigheter under høynivåuken av FNs generalforsamling, som holdes hvert år i september. Som observatør kan EU delta i debatter, fremme forslag, delta i forhandlinger og ta del i den generelle debatten, selv uten stemmerett.
Før samlingen koordinerer EU med sine 27 medlemsland for å presentere felles og samordnede posisjoner. På FNs 80. generalforsamling i høst, besto den europeiske delegasjonen som reiste til New York av blant andre Det europeiske råds president António Costa. Hantalte til FNs generalforsamling på vegne av EU, og deltok i et møte i FNs sikkerhetsråd. Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og EUs høyrepresentant for utenrikssaker Kaja Kallas var også med, og deltok på flere arrangementer og møter med ledere fra hele verden. De fikk også følge av visepresident i Europakommisjonen Teresa Ribera, samt flere kommissærer.
En unik rett som følger med den utvidede statusen, er at EU én gang kan svare på en tale som berører unionens interesser. I tillegg kan EU muntlig fremme både forslag og endringsforslag – noe som skiller EU fra alle andre observatører.
I tillegg til generalforsamlingen spiller FNs sikkerhetsråd en sentral rolle i å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Frankrike er det eneste EU-landet med fast plass i sikkerhetsrådet, og representerer dermed også unionens interesser i dette viktige organet.
