COP27, FNs klimakonferanse, startet denne helgen i Sharm el-Sheikh, Egypt. EU-kommisjonens hovedfokus vil være det å oppfordre alle parter til å iverksette hastetiltak for å få ned klimagassutslippene og respektere sine forpliktelser i henhold til Paris-avtalen. Konferansen vil vare fra 6. til 18. november hvor EU både arrangerer og deltar i flere arrangementer.

7.- 8. november representerer president von der Leyen EU-kommisjonen på toppmøtet som offisielt åpner COP27. Der skal President von der Leyen delta i diskusjoner om investeringer i fremtidens energi. Hun vil også presentere EUs felleserklæring fra COP27 sammen med presidenten for Det europeiske råd, samt delta på en rekke arrangementer og signere bilaterale erklæringer med flere partnere, med særlig fokus på skog- og klimapartnerskap og på ren energiomstilling.

Videre vil kommisjonens forhandlingsteam, ledet av kommissær Timmermans, sette press på implementering av eksisterende forpliktelser for å gjøre om ambisiøse ord til konkrete handlinger. Gjennom hele konferansen vil EU-kommisjonen holde over 125 sidearrangementer i EU-paviljongen i Sharm el-Sheikh og online. Disse arrangementene vil ta for seg et bredt spekter av klimarelaterte spørsmål, som for eksempel beskyttelse av biologisk mangfold, naturrestaurering, energisikkerhet, den grønne omstillingen, bærekraftig finans, mat- og vannsikkerhet, og forskning og innovasjon.

Ettersom tap av biologisk mangfold og klimaendringer er gjensidig forsterkende, vil ulike arrangementer også synliggjøre sammenhengen mellom COP27 og den kommende COP15 som er dedikert til biologisk mangfold.

Hvilke forpliktelser har EU?

I Paris-avtalen fra 2015 ble 194 land enige om å sende inn Nationally Determined Contributions (NDCs) som representerer deres individuelle utslippsreduksjonsmål. Til sammen skal disse NDCene bidra til å holde gjennomsnittlig global temperaturendring under 2°C og så nær 1,5°C som mulig innen slutten av århundret. 2022-rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) har advart at bare de mest drastiske kuttene i karbonutslipp vil kunne bidra til å forhindre en miljøkatastrofe.

Den europeiske union er en global leder innen klimatiltak, og har allerede kuttet sine klimagassutslipp med over en fjerdedel siden 1990. EUs Grønne Giv (Green Deal) ble presentert i desember 2019 og hevet EU sine klimaambisjoner ytterligere med forpliktelser om klimanøytralitet innen 2050. Denne målsettingen ble juridisk bindende med vedtakelsen og ikrafttredelsen av den europeiske klimaloven i juli 2021. Klimaloven setter også et mellommål om å redusere netto klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030.

Når det gjelder tilpasning til klimaendringer, er EU forpliktet til å oppnå klare fremskritt mot Global Goal on Adaptation (GGA). Naturbaserte løsninger, som fremhevet i fjorårets Glasgow Climate Pact, spiller en avgjørende rolle for å muliggjøre tilpasning til klimaendringer og bevaring av biologisk mangfold, som også vil være et sentralt tema på COP15 senere i år.

Klimafinansiering

Klimafinansiering er et avgjørende tiltak som skal støtte sårbare samfunn og beskytte mot virkningene av klimaendringer. Utviklede land har forpliktet seg til å mobilisere totalt 100 milliarder dollar i internasjonal klimafinansiering per år fra 2020 til 2025 for å hjelpe de mest sårbare landene og små øystatene. EU er den største giveren med et jevnt stigende bidrag. Andre giverland må nå trappe opp innsatsen og møte den nåværende mangelen.

EU søker også effektive løsninger for å møte de ulike behovene til sårbare land rundt om i verden som blir utsatt for konsekvensene av klimaendringer. EU ønsker å avverge, minimere og håndtere tap og skade, samt gi raskere tilgang til finansiering og oppskalere støtten til sårbare land og samfunn.

Kilde: European Commision

Oppdateringer:

7. November: Strategisk partnerskap med Kasakhstan

Ursula von der Leyen og Alikhan Smailov, Kasakhstans statsminister, undertegnet et omforent memorandum som etablerte et partnerskap mellom EU og Kasakhstan. Avtalen har som mål å sikre utviklingen av en sikker og bærekraftig forsyning av råvarer og raffinerte materialer. Den har også som mål å utvikle fornybare hydrogen- og batteriverdikjeder, for å øke den grønne og digitale transformasjonen av begge parters økonomier.

Les mer om partnerskapet her

8. November: Skogspartnerskap med Guyana, Mongolia, Republikken Kongo, Uganda og Zambia

Ursula von der Leyen, underskrev på fem omforente memoranda for et nytt skogspartnerskap med Guyana, Mongolia, Republikken Kongo, Uganda og Zambia. De ble signert under COP27 som et bidrag til den eksterne dimensjonen av EUs grønne giv. Skogpartnerskapet består av en samarbeidsramme for felles arbeid med skog, med formål om å reversere avskoging og styrke beskyttelsen av klima og det biologisk mangfoldet. Skoger fungerer som karbonavløp, og er avgjørende for både klimatilpasning og skadebegrensende tiltak.

Les mer om partnerskapet her

8. November: Strategisk partnerskap med Namibia

Ursula von der Leyen og presidenten av Namibia, Hage Geingob, undertegnet et omforent memorandum som etablerte et strategisk partnerskap mellom EU og Namibia. Partnerskapet vil fremme lokal verdiøkning i Namibia ved å støtte utviklingen av verdikjedene for gruvedrift og fornybar hydrogen. Det vil støtte bærekraftige verdikjeder for råvarer og legge til rette for investerings- og finansieringsmuligheter for å modernisere den namibiske industrien og drive økonomisk og sosial utvikling.

Les mer om partnerskapet her

11. november: Reduksjon av klimagassutslipp fra produksjon og forbruk av fossilt brensel

Sammen med andre energiimportører og -eksportører har EU har undertegnet en felles erklæring om reduksjon av klimagassutslipp fra produksjon og forbruk av fossilt brensel. Dermed har EU forpliktet seg til å blant annet: vedta tiltak som vil redusere metan- og CO2-utslipp i verdikjeden til fossile brennstoffer både nasjonalt og internasjonalt, vedta tiltak for å støtte overvåking, rapportering og verifisering av metanutslippsdata, samt mobilisere bistand og finansiering for metan- og CO2-reduksjon i energisektoren. Denne erklæringen ble undertegnet av EU, Norge, USA, Kanada, Japan, Singapore og Storbritannia.

Les hele erklæringen her

16. november: EU-Egypt partnerskap for fornybar hydrogen

EU og Egypt har undertegnet et omforent memorandum om et strategisk partnerskap om fornybar hydrogen. Partene ønsker å samarbeide om å bekjempe klimaendringer, samtidig som de vil fremme bærekraftig utvikling, energisikkerhet og en balansert og rettferdig grønn omstilling. Dette langsiktige partnerskapet om fornybar hydrogen har som mål å akselerere avkarboniseringen av energisystemer, samtidig som det vil bidra til videre EU-Middelhavssamarbeid om fornybar hydrogen.

Les mer om partnerskapet her

16. November: Støtte til klimatilpasning og motstandskraft i Afrika under Global Gateway

EU og den Afrikanske Union (AU) har meddelt et de etabler «Team Europe» initiativet om tilpasning til klimaendringer og motstandskraft i Afrika som en del av den EU-Afrikanske Global Gateway investeringspakken. Dette initiativet vil kombinere eksisterende og nye programmer i forberedelsen på fremtidige virkninger av global oppvarming og vil bidra til å forsterke den politiske dialogen mellom EU og AU. Initiativet består av en milliard dollar som vil hjelpe land i Afrika i kampen mot global oppvarming, hvorav 60 millioner er øremerket for klimatap og -skader som allerede er påført. Initiativet vil dekke innsamling av klimarisikodata, styrking av tidlige varslingssystemer, katastroferisikofinansiering og forsikring, samt bidra til å oppfordring av privat finansiering. Initiativet er lansert av EU-kommisjonen sammen med Danmark, Frankrike, Tyskland og Nederland og er åpent for andre medlemsland og utviklingsbanker.

Les mer om partnerskapet her