EU vedtar nytt klimamål for 2040
Den europeiske klimaloven ble først vedtatt i 2021 og danner det juridiske grunnlaget for EUs langsiktige klimapolitikk i tråd med Parisavtalen. Loven fastsetter både målet om klimanøytralitet i 2050 og et delmål om minst 55 prosent utslippskutt innen 2030. 5. mars 2026 vedtok Rådet en endring i Den europeiske klimaloven. Vedtaket innfører et bindende delmål om å redusere EUs totale utslipp av klimagasser med 90 prosent innen 2040 sammenlignet med 1990-nivået. Dette vil styrke veien mot EUs overordnede mål om klimanøytralitet innen 2050.
Det nye målet gjelder hele økonomien og skal bidra til at utslippskuttene skjer i alle sektorer. Samtidig åpner regelverket for en begrenset bruk av internasjonale klimakreditter fra 2036. Slike kreditter kan utgjøre opptil 5 prosent av EUs utslipp i 1990, noe som betyr at minst 85 prosent av utslippskuttene må gjennomføres innenfor EU.
Regelverket åpner også for økt fleksibilitet mellom sektorer for å kutte utslipp på en mer kostnadseffektiv måte. Det skal også legges til rette for større bruk av permanentene karbonfjerning (fysisk fangst av CO2 fra atmosfæren og varig lagring), for å kompensere for utslipp som er særlig vanskelige å kutte. Samtidig flyttes datoen for når EUs nye kvotehandelssystem for bygg, veitrafikk og andre sektorer (ETS2) skal bli fullt operativt, med ett år, fra 2027 til 2028. Den endrede forordningen åpner også for en gjennomgang av den europeiske klimaloven annethvert år. Europakommisjonen skal da se på utviklingen i lys av ny forskning og teknologiske fremskritt.
Endringen i klimaloven gir også føringer for EUs klimapolitikk etter 2030. Når EU-kommisjonen utarbeider nye lovforslag for denne perioden skal det blant annet legges vekt på konkurranseevne, forenkling av regelverk, sosial rettferdighet, energisikkerhet og rimelige energipriser.
Les hele presseuttalesen her.
Er du interessert i å vite mer EU gjør for å få ned klimautslippene? Les mer om det her.
