Europeisk minnedag for ofrene av alle totalitære og autoritære regimer

Bakgrunn for markeringen

Den 23. august 1939 signerte Tyskland og Sovjetunionen den såkalte Molotov-Ribbentrop-pakten, en avtale som utløste forløpet til vold og okkupasjon over store deler av Europa. Pakten åpnet nemlig for at de to stormaktene kunne dele opp interessesfærer i Øst-Europa, og bare én uke etter at avtalen var inngått, invaderte Tyskland Polen, den 1. september 1939.

Mot slutten  av den kalde krigen ble spørsmål om det historiske minnet om nazi-regimet, fascistsamarbeid og tilknyttede forbrytelser stadig mer transnasjonale på tvers av Vest- og Sør-Europa. Rundt år 2000 jobbet mange vesteuropeiske land for å etablere en felles minnedag for Holocaust, samtidig som de fremhevet behovet for å skape bevissthet om lidelsene under den kommunistiske sovjetiske okkupasjonen.

Etter den store EU-utvidelsen i 2004 ønsket flere av de nye EU-landene i Øst- og Sørøst-Europa økt anerkjennelse av forbrytelsene som ble begått under kommunistiske regimer. I 2006 oppfordret Europarådet til internasjonal fordømmelse av disse forbrytelsene. To år senere, i 2008, signerte tidligere tsjekkiske president Václav Havel og kommende tyske president Joachim Gauck Praha-erklæringen som oppfordret til Europa-omfattende undervisning om og fordømmelse av kommunistiske forbrytelser. Dette førte til en bred oppfordring om en europeisk minnedag. 

Senere samme år satte en skriftlig erklæring fra medlemmer av Europaparlamentet (MEP-er) i gang en prosess som kulminerte i Europaparlamentets resolusjon 2. april 2009 om europeisk samvittighet og totalitarisme, som formelt utpekte 23. august som den europeiske minnedagen. Resolusjonen utvidet minnedagens omfang til å inkludere alle totalitære og autoritære regimer. Mens Holocausts unike posisjon ble anerkjent, understreket resolusjonen viktigheten av å bevare minnet for å fremme fred og forsoning i hele Europa.

Avstemningen i Europaparlamentet belyste ulike kapitler i Europas historie, og innføringen av en felles minnedag har bidratt til økt forståelse for denne kompleksiteten.

Historien lever i nåtiden

Markeringen av 23. august fortsetter å være viktig i 2025, da dagen reflekterer Europas forpliktelse til enhetlig forsoning og respekt for menneskerettigheter. Dagen minner oss om at kampen mot autoritære ideologier og regimer fortsatt er en realitet. I en felles uttalelse fra EU-kommisjonens visepresident med ansvar for teknologisk suverenitet, sikkerhet og demokrati, Henna Virkkunen, og kommissær for demokrati, rettferdighet, rettsstaten og forbrukerbeskyttelse, Michael McGrath, uttrykker de følgende:

«Frøene til hat, intoleranse og undertrykkelse kan fortsatt såes, og våre motstandere er ivrige etter å utnytte dem. Frihet, demokrati, rettsstaten og grunnleggende rettigheter er hardt tilkjempede prinsipper, men de kan svekkes dersom de ikke blir godt ivaretatt. Den europeiske union vil alltid stå på siden av de som ivaretar jorden for menneskeverd, rettferdighet og likhet. Det er vårt felles ansvar å verne om disse verdiene.» (22. august 2025)

Ved å minnes ofrene for totalitære regimer forsvarer vi ikke bare fortiden, men også verdiene som utgjør grunnlaget for et fritt og demokratisk Europa. Historisk bevissthet er nødvendig for å bygge motstand mot dagens propaganda, desinformasjon og autoritære ideologier. Derfor er det avgjørende å understreke at det ikke er likegyldig hvordan historien blir fortalt. Å erkjenne forbrytelsene begått av både nazistiske og kommunistiske regimer er viktig for å forstå hvordan slike ideologier får fotfeste, og hvilke konsekvenser det får. Minnedagen 23. august handler derfor ikke bare om fortiden, men også om å forsvare friheten i nåtiden og framtiden.