Månedens historiespalte: Fra Erasmus til Erasmus+
Det vi i dag kjenner som Erasmus+ begynte som en rekke forskjellige utdanningsprogrammer i EU. Programmene hadde alle som mål å fremme tettere samarbeid mellom universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner i hele Europa. Dette innebar blant annet å etablere et organisert og integrert system for studentutveksling på tvers av landegrenser.
Historisk bakteppe: EUs utdanningsprogrammer
Erasmus startet som et frittstående program for europeisk samarbeid og mobilitet, som gikk gjennom to programfaser mellom 1987 og 1994. Navnet Erasmus er oppkalt etter Erasmus av Rotterdam, en nederlandsk humanist og prest fra 1500-tallet. Han var en inspirerende foreleser i renessansen som reiste mye rundt i Europa for å undervise og studere ved en rekke universiteter. Erasmus er i tillegg en forkortelse for The European Community Action Scheme for Mobility of University Students.
I 1995 fortsatte utviklingen med programmet Sokrates, som hadde som mål å oppmuntre studenter i høyere utdanning til å studere i andre land, fremme samarbeid mellom europeiske universiteter og støtte anerkjennelsen av utdanningsgrader på tvers av Europa. Dette ble fulgt opp av Sokrates II i 2000 og Lifelong Learning Programme i 2007. I 2014 ble alle EUs programmer innenfor utdanning, opplæring, ungdom og idrett slått sammen under navnet Erasmus+. Erasmus ble valgt fordi det var det mest kjente navnet av programmene, mens plusstegnet er ment å minne om at programmet støtter flere sektorer enn bare høyere utdanning.
Hvilke muligheter gir Erasmus+ deg?
Mobilitet for elever, studenter og ansatte er den viktigste aktiviteten i Erasmus+. I løpet av programperioden 2021-2027 er det ventet at rundt 10 millioner mennesker skal delta på utvekslingsopphold i utlandet, blant dem studenter, elever, professorer, lærere og instruktører fra alle sektorer. Innenfor mobilitet har Erasmus+ også gitt mange 18-åringer mulighet hvert år til å oppleve Europa via DiscoverEU med gratis interrailbilletter.
Erasmus+ støtter også flere organisasjoner i arbeidet med samarbeidsprosjekter. Dette omfatter blant annet skoler, universiteter, bedrifter og frivillige organisasjoner, som gjennom programmet kan søke om midler til å samarbeide på tvers av landegrensene. Målet er å utvikle, overføre og ta i bruk nye og innovative arbeidsmåter, dele kunnskap og styrke kvaliteten innenfor utdanning, opplæring, ungdomsarbeid og idrett. På denne måten handler Erasmus+ ikke bare om at enkeltpersoner reiser ut, men også om at hele organisasjoner får mulighet til å lære av hverandre og bygge varige nettverk.
Erasmus+ er ikke bare tilgjengelig for medlemsland i EU. Også EFTA-landene, som Norge, er med, i tillegg til land med kandidatstatus i EU. Andre land er også med, som Storbritannia fra 2027. Selv tredjeland som ikke deltar fullt ut i Erasmus+, kan ta del i enkelte Erasmus+-tiltak. For programperioden 2021-2027 har EU satt av ca. 289 milliarder norske kroner til Erasmus+.
Erasmus-generasjonen
Erasmus-generasjonen brukes som betegnelse på dem som siden 1987 har benyttet seg av EUs utdanningsprogram Erasmus+ for å dra på utveksling. I 1987 deltok 3 200 studenter fra 11 europeiske land. I 2025 var tallet 1,6 millioner. Fra 1987 til 2025 har totalt 18,4 millioner deltatt. Bare siden 2014 har tallet nesten doblet seg.
For EU har Erasmus+ vært en synlig suksess. Gjennom Erasmus+ har flere europeere valgt å studere i et annet land, noe som har bidratt til en ny generasjon som er bedre utdannet, mer verdensvant og som i større grad ser på seg selv som europeere. Erasmus-generasjonen reiser mer på tvers av landegrensene og får venner fra andre europeiske land. Dette har vært viktig for EUs arbeid for å styrke en felles europeisk identitet.
Les mer om historien fra Erasmus til Erasmus+ her.