SKRIV UT

Månedens historiespalte: Fusjonstraktaten - fra tre fellesskap til en felles struktur

1. juli 1967 trådte Fusjonstraktaten, også kjent som Brussel-traktaten, i kraft. Traktaten samlet de tre europeiske fellesskapenes atskilte utøvende organer og råd til én felles Kommisjon og ett felles Ministerråd. Med dette la traktaten et viktig institusjonelt grunnlag for dagens Europakommisjon og Rådet for Den europeiske union. Vil du lære mer om historien bak Fusjonstraktaten, eller trenger du bare en kjapp oppfriskning? Les mer i vår månedlige historiespalte.

Signeringen av Brussel-traktaten
© Den europeiske union, 1965

 

Fusjonstraktaten er en av de viktigste traktatene i EUs institusjonelle historie. Den la grunnlaget for Europakommisjonen og Rådet for Den europeiske union slik vi kjenner dem i dag.

Tre fellesskap, tre sett institusjoner

På begynnelsen av 1960-tallet fantes det tre atskilte europeiske fellesskap: Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF), Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom). Du kan lese mer om EKSF her, og EØF og Euratom her.

Disse fellesskapene delte allerede noen institusjoner gjennom en egen konvensjon om felles institusjoner: en felles parlamentarikerforsamling (senere Europaparlamentet), en felles domstol og en rådgivende økonomisk og sosial komité. 

De utøvende organene var derimot fortsatt separate. EKSF hadde sin egen høye myndighet, mens EØF og Euratom hadde hver sin kommisjon. På samme måte hadde alle tre fellesskapene hvert sitt eget råd av ministre. Dette innebar dobbeltarbeid og en komplisert institusjonell struktur for et samarbeid som i praksis dreide seg om de samme landene og mange av de samme politikkområdene.

Én kommisjon og ett ministerråd

Den 8. april 1965 undertegnet medlemslandene Fusjonstraktaten i Brussel, med mål om å samle de tre fellesskapenes utøvende organer. Traktaten trådte i kraft 1. juli 1967. 

Fellesskapene forble juridisk atskilte, men fikk felles utøvende organer. Rådet for De europeiske fellesskap erstattet EKSFs særskilte ministerråd samt rådene i EØF og Euratom. Samtidig erstattet Kommisjonen for De europeiske fellesskap EKSFs høye myndighet og de to øvrige kommisjonene fra EØF og Euratom. Den nye samlede kommisjonen fikk ni medlemmer.

Fusjonstraktaten samlet også de administrative budsjettene i ett, som dekket utgiftene til alle fellesskapenes institusjoner, inkludert parlamentarikerforsamlingen og domstolen. I tillegg fikk alle ansatte i fellesskapenes institusjoner én felles administrasjon, med samme regelverk for rettigheter og plikter. 

Et viktig skritt mot dagens EU

Fusjonstraktaten regnes som viktig i EUs historie. Ved å samle de tre parallelle systemene, bidro traktaten til å forme den institusjonelle strukturen EU har den dag i dag. Selve traktaten ble senere opphevet av Amsterdam-traktaten, som ble signert i 1997 og trådte i kraft i 1999. Institusjonene Fusjonstraktaten skapte, lever likevel videre: Kommisjonen for De europeiske fellesskap er direkte forløperen til dagens Europakommisjon, og Rådet for De europeiske fellesskap er forløperen til det som i dag heter Rådet for Den europeiske union.

Er du interessert i å lære mer om Fusjonstraktaten? Les mer her.