Ny rapport avdekker russisk informasjonskampanje mot ukrainsk EU-medlemskap
European External Action Service (EEAS) og Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon har lagt frem en felles rapport om hvordan russisk informasjonsmanipulering forsøker å påvirke Ukrainas vei mot EU-medlemskap. Ukrainas EU-prosess har vært et av Kremls viktigste mål for påvirkning siden landet fikk kandidatstatus i juni 2022 og medlemskapsforhandlingene startet i juni 2024.
Rapporten bygger på to analyser. Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon har undersøkt hvordan russiske informasjonsoperasjoner forsøker å svekke ukrainernes støtte til EU-medlemskap. EEAS har sett på hvordan de samme aktørene forsøker å svekke støtten i Europa til ukrainsk EU-medlemskap og til videre bistand. Til sammen avslører funnene en koordinert kampanje på tvers av land, språk og plattformer.
Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon overvåket rundt 244 000 publikasjoner om Ukrainas EU-prosess mellom januar 2025 og april 2026, med til sammen 1,39 milliarder visninger. Over 2 600 kilder viste tegn på samkjørt falsk aktivitet.
Fire narrativer går igjen i innholdet rettet mot ukrainere: (1) at EU forlenger krigen for å svekke Russland, (2) at EU-land vil dele opp Ukraina, (3) at EU-integrasjon er en form for utenlandsk styring av Ukraina og (4) at Ukraina ikke passer inn i europeiske verdier. Budskapene spres gjennom russiske statsinstitusjoner, statskontrollerte medier, statstilknyttede aktører og Telegram-kanaler knyttet til russiske påvirkningsnettverk.
I resten av Europa har EEAS undersøkt rundt 80 hendelser knyttet til Ukrainas EU-prosess de siste 18 månedene. Falske budskap masseproduseres og tilpasses hvert enkelt land: I Tyskland spilles det på økonomisk uro, i Frankrike på korrupsjonspåstander og i Polen på flyktningfrykt. Bistanden til Ukraina fremstilles også som om den forsvinner i korrupsjon eller blir misbrukt.
Rapporten peker også på at kunstig intelligens gjør slik påvirkning billigere og enklere å spre i stort omfang. Valg, store politiske beslutninger og sikkerhetshendelser utnyttes for å nå bredt ut.
Til tross for innsatsen finner rapporten ingen tegn på at kampanjen har endret Ukrainas mål om EU-medlemskap. Risikoen er likevel betydelig. I Ukraina kan langvarig påvirkning skape usikkerhet i sårbare grupper, og i Europa kan fiendtlige fremstillinger av Ukraina og ukrainere svekke støtten til utvidelse og videre bistand.
Derfor jobber EU sammen med partnere om mottiltak mot truslene fra Russland: sanksjoner mot aktører, digitalt regelverk og samarbeid med plattformer og politi. Målet er ikke bare å tilbakevise falsk informasjon, men å avdekke, straffe og bygge motstandskraft mot operasjoner som angriper demokratiske veivalg, som Ukrainas.
Les hele rapporten fra EEAS og Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon her.