Rådet kommenterer EUs relasjoner med ikke-medlemsland i Vest-Europa

Annenhvert år vurderer og kommenterer Rådet EUs forhold til vesteuropeiske land som ikke er medlemmer av EU; det vil si EFTA-landene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, samt. Andorra, Monaco, San Marino og Færøynene.
EU og Vest-Europa
Likesinnede partnere er sterkt integrert med EU og baserer seg på de samme grunnleggende verdiene og interessene som er underbygget av felles arv og historie, kulturelle og geografiske bånd. Vesteuropeiske land utenfor EU er EUs nærmeste partnere og er viktige brikker for å bygge et sterkt, trygt og grønt Europa som er velstående og konkurransedyktig.
En viktig brikke i disse relasjonene er den økonomiske integrasjonen innenfor rammen av EUs utvidede marked, en ramme som, avhengig av respekt for de fire frihetene i det indre markedet (fri bevegelighet av varer, tjenester, kapital og personer), styrker en gjensidig avhengighet for fremtidig velstand. Stater som deltar i det utvidede indre markedet må sikre dets integritet og homogenitet, og det må være like rettigheter og plikter for både borgere og bedrifter.
Hvorfor er det viktig?
I sin pressemelding den 21. juni påpekte Rådet behovet for å fortsette og styrke samarbeidet internasjonalt mellom EU og dets vesteuropeiske partnere også utenfor EU, for å styrke en multilateral orden basert på regler og som prioriterer menneskerettigheter, likestilling, fred og sikkerhet.
COVID-19 pandemien, klimaendringer og Russlands uprovoserte invasjon av Ukraina har fremhevet nødvendigheten og fordelene ved å stå samlet og takle felles utfordringer – sammen. Utfordringene som følger slike kriser blir enklere møtt med den høye graden av integrering som for eksempel EØS-avtalen gir. Dette ble tydelig gjennom EUs digitale COVID-sertifikat system, eller gjennom de felles sanksjonene som har funnet sted i lys av og for å motvirke den geopolitiske trusselen påført av Russland.
I kraft av sin geografiske og politiske nærhet står EU og dets vesteuropeiske naboer utenfor EU overfor felles sikkerhetsutfordringer, og er gjensidig avhengige når det gjelder å sikre nasjonal og regional stabilitet. I denne sammenhengen understrekes også viktigheten av energisikkerhet samt. samarbeid og støtte innen energiforsyningssikkerhet, som nå er et spesielt relevant eksempel på gjensidig avhengighet i EØS.
Taklingen av klimaendringer krever en global innsats, og et tett samarbeid mellom EU og EØS/EFTA landene er svært viktig på dette punktet. Dette utfoldes gjennom eksempelvis bærekraftige energiomstillinger, energieffektivitet og mobilitet, samt. beskyttelsen av biologisk mangfold og miljøet i sin helhet. Dette må videreutvikles, og Rådet noterte seg for eksempel at en avtale om omfattende og rettferdige forvaltningsregimer for alle involverte parter (inkludert Norge, Island og Færøyene) hva gjelder fisking i Nordøst-Atlanteren, var presserende.