Schengen-området, oppkalt etter landsbyen i Luxembourg der avtalen ble undertegnet, er et av EUs mest omfattende og innflytelsesrike integrasjonsprosjekter. Samarbeidet sikrer fri bevegelse av personer over indre grenser, kombinert med en felles ytre grensekontroll overfor tredjeland.

Schengen-samarbeidets historiske bakteppe

Schengen ble innledet 14. juni 1985, da Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland undertegnet Schengen-avtalen om bord på et fartøy på elven Moselle, et territorium som deles av Luxembourg, Tyskland og Frankrike. Avtalen markerte starten på en gradvis avvikling av grensekontrollene mellom deltakerlandene, og la grunnlaget for økt gjensidig tillit gjennom fri bevegelighet og styrket kontroll ved felles yttergrenser. Beslutningen om å fjerne indre grensekontroller uttrykte et felles ønske om å legge bak seg Europas konfliktpregede fortid - preget av krig, mistillit og grensestengninger - og styrke fred, samarbeid og samhold på det europeiske kontinentet. Målet var å virkeliggjøre den frie bevegelsen av personer, varer og tjenester, som er et kjerneprinsipp i europeisk integrasjon.

Utvidelsen av Schengen ble fulgt opp med Schengen-konvensjonen i 1990, som etablerte nødvendige juridiske og operative mekanismer. Den innførte bestemmelser om politisamarbeid, rettslig samarbeid, informasjonsdeling og felles visumpolitikk. I 1997 ble regelverket formelt integrert i EUs rettsgrunnlag gjennom Amsterdam-traktaten.

I dag omfatter Schengen-området 29 land: 25 av EUs medlemsland og fire tilknyttede land: Island, Norge, Sveits og Liechtenstein. Det vil si at Norge håndhever EUs ytre grense både langs norskekysten og mot Russland og deltar i det operative samarbeidet. Schengen representerer dermed ikke bare et geografisk område uten indre grensekontroller, men er også et uttrykk for Europas felles forpliktelse til et åpent, sikkert og integrert kontinent.

Schengens kjerneverdier: Frihet, sikkerhet og velstand

Gjennom passfri reise for over 450 millioner mennesker, har Schengen-samarbeidet realisert den grunnleggende friheten til bevegelse på tvers av landegrenser. Schengen forenkler dermed mobilitet for arbeid, utdanning, familieliv og turisme. Dette gjør det lettere for Europas borgere å gripe nye muligheter, samtidig som det bidrar til å styrke den europeiske fellesskapsfølelsen. 

For å sikre at denne friheten opprettholdes, kreves det også et sterkt og velfungerende sikkerhetssamarbeid. Schengen gir medlemslandene felles verktøy og strukturer for å beskytte ytre grenser, bekjempe kriminalitet og håndtere migrasjon. Politimyndigheter og ulike EU-byråer samarbeider daglig for å sikre trygghet og stabilitet i hele Schengen-området. Gjennom en harmonisert visumpolitikk og felles systemer for grensekontroll kan innreise fra tredjeland vurderes før personer når Schengen-området. Schengen informasjonssystem inneholder varsler om personer som utgjør en potensiell trussel, og gjør det mulig for nasjonale myndigheter å iverksette tiltak mer effektivt. Dermed er samarbeidet en forutsetning for at friheten kan være trygg og vedvarende.

Kombinasjonen av frihet og sikkerhet bidrar også til økt økonomisk velstand. Schengen-avtalen er en bærebjelke i det indre marked og støtter fri flyt av personer, varer og tjenester. Over 32 millioner bedrifter nyter godt av sømløs grensepassering og reduserte transportkostnader. Dette styrker også Europas konkurransekraft, reduserer Europas avhengighet av eksterne markeder, effektiviserer våre forsyningskjeder, samt bidrar til økt økonomisk motstandskraft og selvforsyning.

Du kan lese mer om Schengen-samarbeidet her.