Verdens humanitære dag 2025
Verdens humanitære dag markeres årlig den 19. august for å hedre alle de som risikerer livet for å gi livsviktig bistand til andre. Markeringen i år er spesielt viktig, da 2024 var det dødeligste året for hjelpearbeidere noensinne med 383 drepte, 308 sårede og 125 kidnappede. Med 265 hjelpearbeidere drept så langt i 2025, risikerer vi å overgå fjorårets dystre rekord.
I EU er det Generaldirektoratet for humanitær bistand og sivil beskyttelse (GD ECHO) som er ansvarlig for å koordinere en felles og effektiv EU-respons på kriser og katastrofer. Gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme (EUCPM), som Norge også deltar i, og andre humanitære bistandsprogrammer, sikrer GD ECHO at bistanden når ut til de som trenger den mest.
Protect Aid Workers
Lokale og nasjonale hjelpearbeidere utgjør hele 90% av alle som blir angrepet, og er samtidig ofte de som har dårligst beskyttelse. Det EU-støttede programmet, Protect Aid Workers, tilbyr økonomisk og juridisk bistand til hjelpearbeidere som står overfor umiddelbar fare, i form av vold eller rettslig forfølgelse.
EU Humanitarian Air Bridge
EU driver også andre humanitære initiativer, som for eksempel EUs humanitære luftbro. Dette er et behovsbasert initativ fra EU som, i samarbeid med medlemsland, nasjonale myndigheter og humanitære organisasjoner, benytter fly for å frakte nødhjelp og personell til land i sårbare situasjoner. Denne ordningen bidrar til å sørge for at kritisk nødhjelp kommer frem der det trengs, for eksempel når tilgangen på bakken er begrenset eller hindret av logistiske eller administrative barrierer.
Uttalelse fra EUs kommissær Hadja Lahbib
Hadja Lahbib, EUs kommissær for likestilling, beredskap og krisehåndtering, understreket i sin uttalelse i anledning verdens humanitære dag betydningen av å opprettholde humanitærretten, holde ansvarlige de som bryter den, og støtte hjelpearbeidere i deres arbeid. Hun avsluttet med å oppsummere dagens situasjon på følgende vis:
«Etter hvert som humanitære kriser blir stadig mer langvarige, må vår oppmerksomhet strekke seg utover de mest synlige nødsituasjonene. De menneskeskapte humanitære krisene i Sudan, Gaza og Ukraina har med rette vekket global harme. Likevel utspiller utallige andre kriser seg utenfor rampelyset.
Humanitær hjelp vil forbli et håpets fyrtårn, selv i de mørkeste tider, og EUs støtte vil være standhaftig. Likevel vet jeg at selv om humanitær hjelp er viktig, er det ikke tilstrekkelig. Å få en slutt på lidelsene forårsaket av konflikter og menneskeskapte kriser krever modig politisk lederskap og handling for å skape varig fred og beskytte de mest sårbare.»
Du kan lese hele uttalelsen her.
