Den europeiske union og Norge
Norge er en av EUs nærmeste samarbeidspartnere. Forholdet mellom EU og Norge er basert på våre felles verdier, så vel som våre sterke historiske, kulturelle og geografiske bånd. Norge har et nært forhold til EU gjennom EØS-avtalen og flere andre bilaterale avtaler. EU og Norge har også et godt samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
Politiske relasjoner
EU og Norge er nære samarbeidspartnere, forent av felles verdier og et engasjement for å verne om demokratiet, menneskerettighetene og rettsstaten.
Norge er nært knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS, som utvider EUs indre marked til tre av medlemslandene i Det europeiske frihandelsforbund, EFTA): Island, Norge og Liechtenstein. Mye av samarbeidet og den politiske dialogen mellom EU og Norge foregår i de felles EØS-organene, blant annet EØS-rådet, EØS-komiteen, Parlamentarikerkomiteen for EØS og Den konsultative komité for EØS. Norge er dessuten en del av Schengen-området, som gjør det mulig for norske statsborgere å reise innenfor området uten pass, og er tilsluttet Dublin-regelverket om asylpolitikk.
EU og Norge er i stor grad enige om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Norge deler EUs støtte til det multilaterale systemet og slutter seg ofte til erklæringer og restriktive tiltak under EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP). Norge har for eksempel i all hovedsak tilpasset sin nasjonale sanksjonspolitikk til EUs restriktive tiltak mot Russland. I mai 2024 inngikk Norge og EU et sikkerhets- og forsvarspartnerskap.
Norge er medlem av Arktisk råd og støtter EUs ønske om å oppnå formell observatørstatus i rådet.
Økonomiske forbindelser
EU er Norges største handelspartner og sto for 62,6 % av Norges samlede handel med varer i 2025. Samme år var Norge EUs sjette viktigste importpartner for handel med varer.
Norges økonomiske forbindelser med EU reguleres hovedsakelig av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). EØS-avtalen sikrer innlemmelse av all EU-lovgivning som er relevant for det indre marked. Dette omfatter de fire frihetene, det vil si fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital, samt gjennomgående og tilgrensende politikkområder som transport, konkurranse, sosialpolitikk, forbrukervern, miljø, statistikk og selskapsrett. EØS-avtalen sikrer like rettigheter og plikter i det indre marked for borgere og næringsaktører i hele EØS. Som alle deltakere i det indre marked bidrar Norge økonomisk til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene og de norske finansieringsmidlene.
Enkelte politikkområder faller utenfor EØS-avtalen: EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk, tollunionen, den felles handelspolitikken, EUs bistandspolitikk, den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken og den økonomiske og monetære unionen. Justis- og innenrikspolitikk omfattes heller ikke av EØS-avtalen, men samarbeidet ivaretas gjennom EØS-EFTA-statenes deltakelse i Schengen-området
Ettersom EUs felles landbrukspolitikk og felles fiskeripolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, gjelder ikke avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer for alle produkter. Artikkel 19 i EØS-avtalen gir likevel et rettslig grunnlag for gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Den seneste avtalen inngått i henhold til denne artikkelen er fra 2018. Norge er EUs største leverandør av fisk, med eksport av fiskeriprodukter til EU til en verdi av om lag 8,3 milliarder euro i 2025.
For more informasjon om handelsforbindelsene mellom EU og Norge, se Europakommisjonens nettside.
Sikkerhet og forsvar
Norge har i lang tid vært en samarbeidspartner for EU i oppdrag og operasjoner under EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP).
Norge har en rammeavtale om deltakelse i EUs krisehåndteringsoperasjoner (FPA) og en avtale om sikkerhet ved utveksling av gradert informasjon med EU, samt en samarbeidsavtale med Det europeiske forsvarsbyrået (EDA). Norge bidrar også med utstyr og personell til Det europeiske grense- og kystvaktbyrået, Frontex.
EU og Norge gjennomfører jevnlig konsultasjoner på høyt nivå om den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken. I 2019 ble partene enige om å etablere en strukturert sikkerhets- og forsvarsdialog for å styrke sikkerhetssamarbeidet ytterligere. Den 28. mai 2024 undertegnet EU og Norge et sikkerhets- og forsvarspartnerskap.
Norge var blant de første landene utenfor EU som deltok i EUs permanente strukturerte samarbeid (PESCO) på sikkerhets- og forsvarsområdet. Norge deltar i prosjektet Military Mobility, en strategisk plattform som skal legge til rette for rask og sømløs forflytning av militært personell og materiell i og utenfor EU, enten med jernbane, på vei, i luften eller til sjøs. Dette er viktig for vår felles sikkerhet og forsvar, vår beredskap og motstandsdyktighet, samt for EUs CSDP-oppdrag og -operasjoner.
Norge og EU samarbeider tett om langsiktig støtte til Ukraina som svar på Russlands angrepskrig. Samarbeidet omfatter støtte til opplæring av ukrainske styrker gjennom EUs militære bistandsoppdrag til støtte for Ukraina (EUMAM Ukraine), norske bidrag til Det europeiske fredsfondet, energistøtte gjennom investeringsrammeverket for Ukraina (UIF) og samarbeid om medisinsk evakuering gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). EU og Norge er fast bestemt på å styrke den felles innsatsen for å støtte Ukrainas forsvarsevne og motstandsdyktighet.
Det forsvarsindustrielle samarbeidet mellom EU og Norge er omfattende og tett integrert. Norge deltar i en rekke EU-programmer, og norsk forsvarssektor drar nytte av flere EU-virkemidler, blant annet Det europeiske forsvarsfondet (EDF), forordningen om støtte til ammunisjonsproduksjon (ASAP), Det europeiske forsvarsindustriprogrammet (EDIP), EDIRPA, Security Action for Europe (SAFE) og AGILE. Til sammen skal disse initiativene øke produksjonskapasiteten, styrke felles anskaffelser og støtte forsvarsinvesteringer som haster.
Norge deltar også i EUs romprogram for perioden 2021–2027, inkludert fem sentrale komponenter: Galileo, EGNOS, Copernicus, GOVSATCOM og romsituasjonsforståelse (SSA). Norge har dessuten inngått en avtale med EU om deltakelse i EUs program for sikker konnektivitet, inkludert IRIS².
Bærekraft og grønn økonomi
Norge og EU har et felles syn på bærekraftig utvikling og behovet for å fremme en grønn økonomi, blant annet ved å sikre industriens konkurranseevne og en rettferdig omstilling.
Gjennom EØS-avtalen gjelder relevant EU-lovgivning på miljø- og klimaområdet også i Norge. Norge og Island har deltatt i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) siden 2008. I 2019 ble EU, Island og Norge enige om å utdype samarbeidet om å redusere klimagassutslippene. For å støtte dette samarbeidet ble sentrale klimatiltak fra EU for sektorer utenfor kvotehandelssystemet – blant annet landbruk, transport, avfallshåndtering og bygninger – innlemmet i EØS-avtalen gjennom innsatsfordelingsforordningen for 2021–2030. Forordningen om arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) for 2021–2030, som skal styrke karbonopptaket fra arealer og skog, ble også innlemmet.I april 2023 undertegnet EU og Norge en grønn allianse, den mest omfattende formen for samarbeid etablert under EUs grønne giv. Avtalen skal styrke den felles klimainnsatsen, arbeidet med miljøvern og samarbeidet om omstillingen til ren energi og omstillingen i industrien.
Forskning, teknologi og digitalisering
Norge deltar i en rekke EU-programmer. De største er forsknings- og utviklingsprogrammer og mobilitetsprogrammer, som Horisont Europa og Erasmus+. Norge deltar på lik linje med EU-landene i disse rammeprogrammene. Norges tilknytning til EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon skjer gjennom en endring i protokoll 31 til EØS-avtalen. Norske aktører har oppnådd svært gode resultater i konkurransen om midler fra EU-programmene. Norge deltar også i Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) for perioden 2021–2027.
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i EUs indre marked for telekommunikasjon og posttjenester. Flere initiativer under EUs digitale agenda som er relevante for EØS, gjelder også i Norge. Norge deltar dessuten i EU-organer på IKT-området, som EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) og Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC).
Kulturelle forbindelser
Norge og EU samarbeider om flere aktiviteter innen kultur og offentlig diplomati. Norge deltar også i Kreativt Europa og støtter europeiske kulturprosjekter gjennom EØS-midlene.
I 2024 var Bodø europeisk kulturhovedstad, og i 2026 er Tromsø europeisk ungdomshovedstad. Delegasjonen bidrar også til å fremme internasjonale kulturrelasjoner gjennom nettverket av europeiske nasjonale kulturinstitutter (EUNIC) og dets avdeling i Norge. Dette er et nettverk av nasjonale kulturinstitutter fra EU-landene og kulturavdelingene ved EU-landenes ambassader i Norge.